Alenetid

Theodor er fortsatt syk, og vi holder oss inne. Han er også ekstremt selskapssyk for tiden, jeg bør helst ikke gå ut av rommet når vi er alene hjemme. Da er det full bæljing, som igjen fører til enda tettere nese. Og etter å vært "innestengt" siden søndag, måtte jeg en tur ut i dag. Så når mannen kom hjem fra jobb, da tok jeg med kameraet og gikk "utomlandet" som vi kaller det her hjemme. Kikket utover havet som nå har begynt å roe seg etter flere dagers uvær, og tok noen gode magedrag med frisk luft. Det var så godt med litt alenetid, og kun være meg en liten stund. Tok og noen bilder av bølgebruset, og selv om jeg sto mange meter unna så kjente hørte jeg kraften. Jeg har jo vokst opp her uti havgapet, og lært tidlig å respektere havet og dens kraft. Men havet er også veldig fasinerende og mektig, og jeg kan se på et viltert hav lenge!

Nå ligger en delvis overtrøtt gutt i sofaen, veiver med armene og sparker med føttene. Så jeg får gjøre meg ferdig her, og legge meg sammen med han - for sove alene det skulle han IKKE. Å når man er syk, ja da blir man litt mer bortskjemt enn vanlig.

Ønsker dere som er innom ikveld en god natt!

- Sigrid